Om oss

Visjon

Jesus - Sett, trodd og etterfulgt

Målsetning

Å være en misjonerende menighet som vokser gjennom
gudstjeneste, cellegrupper, tjeneste og omsorg

Derfor vektlegger vi som våre Verdier:     

  • Et gudstjenestefelleskap som inkluderer hele familien, er basert på deltagelse, glad lovsang og en grundig og livsnær
    bibelundervisning.
  • Cellegrupper som fungerer som levende celler i menigheten, er utgangspunktet for tjenesten til hver enkelt av menighetens
    medlemmer og fungerer på en slik måte at gudstjenester og cellegrupper sammen
    utløser vekst i menigheten.
  • Menigheten skal være et sted for utrustning og istandsetting av hver enkelt med nådegaver og tjeneste til beste for alle
    mennesker i lokalsamfunnet og vårt globale engasjement.
  • Diakoni og omsorg skal være kjennetegn ved menigheten vår. Vi vil være en åpen kirke for folket. Dette ønsker vi særlig
    skal bli synlig i omsorg og praktisk tjeneste for menneskene vi er satt til å leve blant.

    Beskrivelse av strategiene.


    Cellegrupper og gudstjenester

    Det er vanskelig å forstå dette gudstjenestearbeidet uten å
    se sammenhengen mellom gudstjenestene og de mindre fellesskapene. Her henter vi
    inspirasjon fra Apostlenes gjerninger kap. 2,46 som forteller om at den første
    kristne menighet hadde to typer samlinger, storsamlingen på tempelplassen og
    mindre samlinger i hjemmene. Ut fra dette er vi opptatt av å få tak i det
    dynamiske samvirke mellom gudstjenestene og cellegruppene i menighetslivet i
    dag. Dette er denne måten å tenke på som driver menigheten frem til vekst og
    modenhet. I praksis betyr dette at tema og opplegg i gudstjenesten og de mindre
    gruppene bygger på hverandre og gjensidig beriker hverandre. Gudstjenesten sees
    ikke på som en enkeltstående hendelse, men som innledningen til en prosess der
    temaene og totalopplevelsen i gudstjenesten bearbeides videre i
    småfellesskapene.  I en cellebasert
    menighetstype er det denne interaksjonen mellom gudstjenester og celler som
    skaper veksten i menigheten. Erfaringene fra en slik måte å tenke og arbeide på
    er gode. Vi ser at vekselvirkningen mellom gudstjeneste og celler gir et unikt
    eierskap til gudstjenesten, og at flere får økt frimodighet til å invitere
    naboer og venner med til gudstjenestene. I Bogafjell starter barna i
    barneceller i fjerde klasse. Etter barnecellene går de over til ungdomsceller
    også til voksenceller.

    Stedegen gudstjeneste
    En stedegen gudstjeneste er en gudstjeneste bygd på
    menighetens egne ressurser. Utgangspunktet er en utvikling av gudstjenestens
    form og innhold som skaper tilhørighet og eierfølelse.  En arbeider bevisst med å nå målgruppene som
    menigheten vil nå gjennom de lokale ressurser. Nøkkelen til en stedegen
    gudstjeneste ligger i å få til et økt eierskap av gudstjenesten for de som
    deltar regelmessig. Ofte er det dessverre bare de ansatte og eventuelt de som
    sitter i et menighetsråd som virkelig føler at gudstjenesten er deres. Ved å la
    cellegruppene være aktive i gudstjenesten i forberedelse og gjennomføring
    skapes et unikt eierskap til gudstjeneste fellesskapet.

    Rent praktisk organiseres dette slik at f. eks to
    cellegrupper har ansvar for gudstjenesten. I samarbeid med presten får disse
    ansvar for både det praktiske og innholdsmessige i gudstjenestene. Det hele
    utformes i nær dialog og samvirke etter en enkel og praktisk modell.
    Forberedelsesprosessen foregår gjerne på e-post og annen elektronisk
    kommunikasjon. I selve gjennomføringen av gudstjenestene er kanskje mellom 20-30
    mennesker aktive og bidrar på forskjellige måter. Menighetskjernen har da dette
    ansvaret på omgang og på den måten bygges lojaliteten og trofastheten til
    menighetens felles samlinger.

    Det er viktig for oss at gudstjenestene våre ikke skal være
    innadvendte, men hele tiden ha oppdraget med å inkludere mennesker og få dem
    til å kjenne seg hjemme som første prioritet. Mange som ikke er aktive
    kirkegjengere opplever slike gudstjenester som en god opplevelse og vil gjerne
    komme tilbake.

    Ved systematisk å stille seg åpen for impulser fra
    menigheten og våge å ta ansvar for å gi mennesker frimodighet til å bidra, øker
    folks naturlige identitet til menighetens gudstjeneste. Prosessene styres ikke
    ovenfra, men fra den enkelte cellegruppe. Dette fører til at den enkelte
    gradvis får en større tilhørighet ved å delta i menighetens
    gudstjenestefeiring, som for mange oppleves helt unik.

    En gudstjeneste slik vi tenker den må forankres i de natur-
    og nådegaver som finnes i fellesskapet. Folk må gis en følelse av at her er det
    enkelt og godt å delta. Vi må gi mennesker en forståelse av at hver enkels
    bidrag er viktig og naturlig. Gjennom dette forløses mennesker til tjeneste og
    legemet bygges opp.

    Hva skal gudstjenesten være?
    En gudstjeneste i våre menigheter er forankret i kirkens
    historiske tradisjoner. Samtidig inkluderes nye impulser og former.
    Gudstjenestene balanserer mellom gjenkjennelse og nærhet.  I norsk sammenheng har gudstjenestetenkningen
    vært regelstyrt i forhold til de liturgiske bøkene. I andre kirker internasjonalt
    har den liturgiske rammen blitt byttet ut med såkalte søker-sensitive
    gudstjenester. Her har mye av de historiske formene blitt byttet ut med mer
    nåtidige former. Salmesang har konsekvent blitt byttet ut med band og friske
    lovsanger. På den måten har en forsøkt å tilrettelegge for søkende og moderne
    mennesker og bygge ned tersklene mot menighetens gudstjenester. Dette er
    prisverdig, og vi trenger uten tvil en større åpenhet for dette i våre
    sammenhenger. Allikevel ser vi at utfordringen ligger i å finne former for
    fornyelse, uten å kaste ut den historiske tradisjon vår gudstjeneste står i.
    Derfor balanserer vår gudstjenestetenkning mellom fornyelse og kontinuitet. Vi
    tror at mennesker i dag søker det mystiske og det litt underfundige. Derfor kan
    en spiritualitet som er noe mer enn en kristen populærkultur vise seg å
    kommunisere godt med mennesker i vår tid. Vi er opptatt av ikke å skape
    motsetninger mellom ulike uttrykksformer og søker derfor å integrere ulike
    former side om side.

    En aktiv integrerende gudstjeneste der flere får være med å
    prege form og innhold er vårt ideal. Derfor tror vi at det er viktig å bevege
    oss bort fra en lineær gudstjenestetenkning der leddene følger hverandre som
    perler på en snor til et større mangfold. Vi ser heller gudstjenesten for oss
    som en palett der ulike fargeklatter utfyller hverandre og beriker oss. Våre
    gudstjenester skal være fargerike og sammensatt. Her er det rom for
    rasjonalitet og struktur, men også for kreativitet og nyskapende former.  Utfordringen for oss er å skape gudstjenester
    som er lærende, men ikke belærende. Strukturell, men ikke regelstyrt. Skapende,
    men ikke utflytende.  Relevant og
    nåtidig, men ikke historieløs.



    Stikkord for gudstjenesteutvikling



    Noe av den drømmen vi bærer på når det gjelder gudstjenesten
    kan uttrykkes gjennom følgende fire stikkord. Deltagerfokusert,
    erfaringsorientert, rik på bilder og målgruppe- og kulturrelevant. I det
    følgende vil jeg fortelle litt om hvordan Bogafjell menighet jobber med dette.



    Deltagerfokusert



    Først og fremst ønsker vi å skape en gudstjeneste der det er
    lett å delta og komme med forslag til endringer. Derfor får alle som skal delta
    tilgang til hele liturgien og har anledning til å komme med innspill til alle
    deler av gudstjenesten.

    I Bogafjell menighet ønsker vi å trekke menigheten med i
    planlegging av temarekker og det som undervises i gudstjenestene. Det øker
    motivasjonen og blir langt bedre enn om presten står med det alene. Biskopene
    våre oppfordrer oss til nytenkning og inspirerer oss til å jobbe seriøst med
    gudstjenestene. Gjennom at to celler er aktive i hver gudstjeneste er mellom
    20-30 mennesker aktive og synlige i hver gudstjeneste. Det skaper en variasjon
    og nærhet som oppleves som god. Mellom 80-90 % av de som går til gudstjeneste i
    Bogafjell er synlige i gudstjenestene våre i løpet av noen måneder. Vi har ikke
    som ideal å skape ”profesjonelle” gudstjenester (selv om vi gjør så godt vi
    kan), men vi er mye mer opptatt av å integrere og la folk få prøve seg. Vi
    ønsker å skape en holdning der folk løfter hverandre. Derfor velger vi ikke ut
    de som er best til å gjøre de enkelte oppgavene, men lar de som har lyst få
    prøve seg. Når noen lykkes, ønsker vi å løfte dem videre. Når noen ikke får det
    helt til, ønsker vi å inspirere dem til å gå videre og ikke gi opp eller prøve
    andre oppgaver. Vi har opplevd mange gode stunder der vi som forsamling løfter
    de som bidrar. Det kjennes riktig og godt, og er langt bedre enn det
    blankpolerte.



    Erfaringsorientert



    Den kristne tro dreier seg om hele mennesket. Derfor ønsker
    vi også at gudstjenesten skal tale til alle sansene våre. Vi ønsker at den
    logiske sansen vår skal styrkes, og at forkynnelsen skal ha innhold, men vi
    ønsker også at gudstjenesten skal bære med seg erfaringsdimensjonen. Vi ser at
    postmoderne mennesker ønsker en erfaringsorientert kristendom som makter å
    kommunisere også på det intuitive og mystiske plan.  En gudstjeneste som legger til rette for at
    mennesker kan oppleve Gud gjennom lystenning, ulike former forbønn eller ved
    dans og bevegelse.

    Fortsatt har vi langt igjen her. Kreativiteten kan helt
    sikkert bli mye større. Generelt opplever vi at mennesker (også de som ikke
    bekjenner seg som kristne) gjerne kan være med å be. Mennesker i dag er åpne
    for det som ikke uten videre kan forklares. Gjennom deltagelse i f. eks bønn og
    lystenning vokser og styrkes troen nesten uten at enkelte er klar over det. Vi
    tenker på det å nå mennesker i vår tid som å ta dem med ut på en vandring. Vi
    ønsker å ta med oss mennesker noen skritt nærmere Jesus,  tettere inn i fellesskapet med ham.

    Høsten 2005 var temaet for gudstjeneste og cellegrupper vært
    ”Den store fortellingen”. Fra skapelse og syndefall gjennom møte med en rekke
    bibelske personer i Det Gamle Testamente og fram til barnet i krybben. Den
    store fortellingen er fortellingen om den sammenhengen menneskelivet står i.
    Mellom skapelse der farger og livsutfoldelse presser seg på og en dyp nød over
    fallets konsekvenser for fellesskapet. Dette har vært et semester der den
    narrative teologi har stått i sentrum. Forhåpentlig har vi lært at disse store
    fortellingene dreier seg om oss og vår livssituasjon.  Barna har gjennom dette fått lære mange
    bibelfortellinger som de ellers ikke ville ha lært f.eks. på skolen.

    I denne forbindelse kan det være viktig å nevne at Bogafjell
    menighet har utviklet det vi kaller vår egen familiepedagogikk. Vi ønsker at
    barn og foreldre sammen skal høre forkynnelsen og ta del i gudstjenesten. Slik
    vi tenker er dette en forutsetning for at familien som en enhet kan fortsette
    en prosess rundt det som skjer på gudstjenesten når de kommer hjem. Det har for
    oss bl.a. ført til at vi har to prekener i hver gudstjeneste. En
    forkynnelsesdel beregnet på hele familien der vi tar i bruk et utall av
    kreative forkynnelsesformer. Etterpå er det en preken beregnet på de voksne
    over samme tema, men etter at barna har gått ut til aktiviteter og
    livsutfoldelse i et eget barnearbeid som vi kaller BOG-gjengen. Dette har vært
    spennende og har gitt også voksne mange gode impulser. Det er så meningen at
    gudstjenesten skal bearbeides videre både i cellegruppene og i det enkelte
    hjem. Det er viktig i vår tid at familien får hjelp til å ha et kristent
    fellesskap sammen. Dette vektlegger vi gjennom det vi med et litt pretensiøst
    ord kaller vår familiepedagogikk.

     



    Visuell og rik på bilder



    Tradisjonelt har en luthersk gudstjeneste vært ordbasert.
    Det er mange ord som kommer i relativt rask rekkefølge. Det er viktig for oss å
    hjelpe formidlingen ved å tenke og formidle det som skjer i gudstjenesten mer i
    bilder. Dette refererer både til bruk av synlige bilder, men også en bruk av
    ord som tegner bilder på menneskers netthinne. Jesu egen bruk av lignelser og
    fortellinger er de beste eksempler på slike indre bilder.

    Også når det gjelder konkret bildebruk tenker vi på samme
    måte. Det menneske både hører, ser og selv erfarer fester seg langt bedre igjen
    hos oss. Vi tenker da ikke bare på bilde i form av den mer eller mindre
    statiske kirkekunsten i kirkerommet, men ønsker å bildelegge gudstjenestens
    elementer for å tilføre erfaringen nye dimensjoner. Dette gjør vi konkret f.eks
    ved å bruke powerpoint i gudstjenestene. NMS har utviklet egne bildeserier til
    de ulike delene av gudstjenestene som for eksempel Fader vår og
    trosbekjennelsen. Dette gjør at våre egne indre bilder av trosbekjennelsens innhold
    blir brakt i dialog med bildene vi presenterer, og at disse kan gjensidig
    berike hverandre eller utfordre hverandre.

    Vi ønsker å arbeide med at gudstjenesten våre går fra å være
    rent ordbaserte til å være bildeorienterte. Vi tror at den tiden vi lever i gir
    oss mulighet til og utfordrer oss til å bruke bildemediet på en helt annen måte
    en tidligere. Vi ønsker å skape ikoner som kan feste seg på menneskers
    netthinner og bevege seg videre ned i hjertene og berøre oss på dypet.



    Knyttet til kulturen og målgrupper



    Et godt gudstjenestearbeid krever at formidlerne kjenner den
    kulturen vi arbeider i som bonden kjenner sine åkrer. Det er viktig at vi lærer
    den kulturen å kjenne som allikevel påvirker oss.  Ofte tror vi at det å forstå vår egen lokale
    kultur nærmest kommer av seg selv fordi vi lever i den. Derfor tar vi oss ikke
    tid til å lytte og lære. Her gjør kanskje prester og menigheter sine største
    tabber. Jo mer vi kjenner menneskers lengsler og innerste tanker er vi som
    menigheter og prester i stand til å formidle til dem. Oftest forstår vanlige menighetsmedlemmer
    bedre den kulturen vi jobber i. Først og fremst fordi de møter mennesker oftere
    enn oss og har en annen rolle enn den profesjonelle kristne arbeideren. Derfor
    kan vi med fordel lytte mer og snakke mindre når vi søker å finne frem til
    gudstjenester som taler til mennesker i vår tid.

    Det viktig å for alle menigheter å definere målgruppen for
    gudstjenestearbeidet. Gudstjenester vil og skal være forskjellig avhengig av
    den målgruppe menigheten retter seg mot. Bruk av en aktiv målgruppetenkning vil
    hjelpe oss langt på vei mot et bedre lokalt gudstjenestearbeid.